Hva er karma? Ideen vi i vesten gjerne kan ha om karma er at det er som et slags usynlig allvitende politi som straffer en for dårlig oppførsel. Du tenker en stygg tanke om noen og umiddelbart snubler du på fortauet. Ups! Tatt av karmapolitiet! Les den setningen en gang til. Høres ikke det mistenkelig ut som tankegods fra den vår kristne kulturarv med ideer om synd og straff? Liksom den kristne ideen om synd krydret med en halvbakt forståelse av noe mer orientalistisk. Resultatet blir nesten som en sekulær kristendoms syndforståelse.
Det er vanskelig å forstå og å inkorporere nytt grunnleggende konseptuelt forståelsesverk som vi ikke har vokst opp med. Det er typisk å være blind for egne kulturelle projeksjoner. Antakelig er det av denne grunnen at Dalai Lama har oppfordret folk i vesten til ikke å konvertere, men å beholde sin opprinnelige religion. Han skal også ha sagt "Reis bort til et nytt sted hvert år, men kom alltid tilbake hjem."
Karma er loven om årsak og virkning. Ingenting, ingen ting, oppstår av seg selv. Alt oppstår i gjensidig avhengighet til alt annet. Årsak og virkning høres fortsatt veldig abstrakt ut. Vi kjenner begrepet fra fysikktimene på skolen. Denne assosiasjonen gjør kanskje at vi spacer litt ut. Skole er kjedelig, ikke sant?
Vi kan gjøre det enklere. Karma er vaner. Din karma er dine vaner. Det som har fått energi til å bli satt i bevegelse settes i bevegelse. Alle mine vaner er resultat av handlinger i fortiden. Handlinger forstår vi ofte som kroppsbevegelser i rom, men vi utfører også andre handlinger, vi tenker. Ofte tenker vi ikke på tenkning som handlinger. Tanker skjer oss, bare oppstår i oss, tenker vi. Men tankemønstre er vaner vi har skapt. Fra tanke, til uttalte ord, til fysisk bevegelse. Jo lengre ut i kjeden, jo lengre har vanen fått strukket seg, utvikle seg. Jo lengre ut i kjeden vi kommer, jo sterkere kraft får vanen i fremtiden.
Uttalte ord begynner med en tanke eller en følelse som oppstår i oss. Vi kan trene opp oppmerksomhet på å se våre tanker og følelser uten å bli oppslukt av dem. Denne praksisen er det som kalles mindfullness, eller sinnslikevekt. Ved å lære å oppservere våre vaner med et oppmerksomt og interessert sinn kan vi over tid kaste lys på hvordan de skapes. Etterhvert kan vi starte å sjeldne mellom vaner som er sunne for oss og vaner som skader oss selv og andre. Ved å simpelten kaste lys på vanen forstår vi den bedre og vi starter å utvikle kraft til å endre den, å tenke anderledes, å handle anderledes.
Når vi har gått den samme stien i årevis tar det tid å glemme den, la den gro igjen og å lage en ny sti. Vi kan ha øyeblikk av klarhet, men så oppleve å falle tilbake i samme gamle vane. Se at det øyeblikket av klarhet er et tegn på at du er nærmere forståelse. Det kan føles som et tap å falle tilbake i gamle vaner. Men, som Hojin Sensei sier, noen ganger blir det verre før det blir bedre. Det kan være smertefullt å starte å bli oppmerksom på alle måter vi har trått feil, men denne vitenen og sorgen den kan skape, er del av selverkjennelsesprosessen.
Våre vaner er resultat fra handlinger i fortiden. Noen ganger er det handlinger vi selv har utført direkte og er den direkte uimotstridelige kilden til. Andre vaner er arvet fra vår familie eller kulturen vi har vokst opp i, situasjoner vi har vært uheldige å havne i. Alt du gjør påvirker alle rundt deg på subtile måter. Vi opplever oss selv som enestående og unike individer. Og det er vi og. Men samtidig er vi som amorfe kladder som flyter inn og ut av hverandre, mennesker i mellom, mellom abstrakte skapninger som samfunn og konkrete skapelser som rullestein.
Det er vanskelig å forstå og å inkorporere nytt grunnleggende konseptuelt forståelsesverk som vi ikke har vokst opp med. Det er typisk å være blind for egne kulturelle projeksjoner. Antakelig er det av denne grunnen at Dalai Lama har oppfordret folk i vesten til ikke å konvertere, men å beholde sin opprinnelige religion. Han skal også ha sagt "Reis bort til et nytt sted hvert år, men kom alltid tilbake hjem."
Karma er loven om årsak og virkning. Ingenting, ingen ting, oppstår av seg selv. Alt oppstår i gjensidig avhengighet til alt annet. Årsak og virkning høres fortsatt veldig abstrakt ut. Vi kjenner begrepet fra fysikktimene på skolen. Denne assosiasjonen gjør kanskje at vi spacer litt ut. Skole er kjedelig, ikke sant?
Vi kan gjøre det enklere. Karma er vaner. Din karma er dine vaner. Det som har fått energi til å bli satt i bevegelse settes i bevegelse. Alle mine vaner er resultat av handlinger i fortiden. Handlinger forstår vi ofte som kroppsbevegelser i rom, men vi utfører også andre handlinger, vi tenker. Ofte tenker vi ikke på tenkning som handlinger. Tanker skjer oss, bare oppstår i oss, tenker vi. Men tankemønstre er vaner vi har skapt. Fra tanke, til uttalte ord, til fysisk bevegelse. Jo lengre ut i kjeden, jo lengre har vanen fått strukket seg, utvikle seg. Jo lengre ut i kjeden vi kommer, jo sterkere kraft får vanen i fremtiden.
Uttalte ord begynner med en tanke eller en følelse som oppstår i oss. Vi kan trene opp oppmerksomhet på å se våre tanker og følelser uten å bli oppslukt av dem. Denne praksisen er det som kalles mindfullness, eller sinnslikevekt. Ved å lære å oppservere våre vaner med et oppmerksomt og interessert sinn kan vi over tid kaste lys på hvordan de skapes. Etterhvert kan vi starte å sjeldne mellom vaner som er sunne for oss og vaner som skader oss selv og andre. Ved å simpelten kaste lys på vanen forstår vi den bedre og vi starter å utvikle kraft til å endre den, å tenke anderledes, å handle anderledes.
Når vi har gått den samme stien i årevis tar det tid å glemme den, la den gro igjen og å lage en ny sti. Vi kan ha øyeblikk av klarhet, men så oppleve å falle tilbake i samme gamle vane. Se at det øyeblikket av klarhet er et tegn på at du er nærmere forståelse. Det kan føles som et tap å falle tilbake i gamle vaner. Men, som Hojin Sensei sier, noen ganger blir det verre før det blir bedre. Det kan være smertefullt å starte å bli oppmerksom på alle måter vi har trått feil, men denne vitenen og sorgen den kan skape, er del av selverkjennelsesprosessen.
Våre vaner er resultat fra handlinger i fortiden. Noen ganger er det handlinger vi selv har utført direkte og er den direkte uimotstridelige kilden til. Andre vaner er arvet fra vår familie eller kulturen vi har vokst opp i, situasjoner vi har vært uheldige å havne i. Alt du gjør påvirker alle rundt deg på subtile måter. Vi opplever oss selv som enestående og unike individer. Og det er vi og. Men samtidig er vi som amorfe kladder som flyter inn og ut av hverandre, mennesker i mellom, mellom abstrakte skapninger som samfunn og konkrete skapelser som rullestein.