Vi kom ut av januar sesshin i går. Den siste kvelden oppmuntres det spesielt til å sitte yaza, å sitte utover kvelden etter klokken ni. Yukan, en av de eldre munkene mante oss opp i zendoen "Det er ditt liv og din død. Du får heller ingen gullstjerner om du sitter utover natten og blir heller ikke skammet om du vil gå å legge deg tidlig". Det er ditt liv. Det er din død. Dette livet er uendelig verdifullt og kommer aldri igjen. Ingenting er iboende fastsatt, men talløse konvensjoner kan gjøre at det synes så. Som Ahjan Chah sier - konvensjoner er nyttige av praktiske hensyn, f.eks. det å ha et navn, men det er ikke iboende evig eller sant, det er ikke noe vi kan feste vår lit til. Så hvordan kan vi leve vårt liv? Hva kan vi tro på? Våre livs klipper er midlertidige, men vi forventer at de skal vare evig. Flak etter flak eroderer klippen vi står på. Det er uungåelig. Forhold vi har, helsen vi har, ting vi eier som går i stykker. Det er uungåelig.
Livet er en eneste lang strøm, og alt er vevd sammen og påvirker alt annet. Dette kalles indras nett. Derfor er alle måter vi er på i verden sammenvevd med alt hva vi får og alt hva vi ikke får. Vår etikk er dypt og intimt sammenvevd med hva vi tenker om andre mennesker og oss selv. Hva og hvordan vi spiser er intimt sammenvevd med krig og fred i verden. Her er noen ord om mat. Og for å begynne med slutten - ja, maten som kommer ut av kjøkkenet her er bare helt fantastisk smakrik. Jeg har blitt fortalt at Daido Roshi, den forrige abbeden, med sin italienske avstamning, krevde at maten skulle være av høyeste kvalitet.
Vegetarisk diett
I Japanske klostre tror jeg dietten vil være nærmere vegansk, men her er den vegetarisk. Det er en viktig del av buddhismen å ikke ta liv. Vi erkjenner at vi må ta liv for å overleve, men vi prøver å ta så lite liv som mulig og å gjøre så liten skade vi kan.
ZMM prøver å få så mye av grønnsakene som mulig lokalt og dyrker en del grønnsaker selv, men det kan gå litt stokk over stein når man ikke har erfaring med hvor mye eller lite en plante kommer til å produsere, som når i høst at vi spiste syltagurker til vi pustet eddik fordi vi hadde produsert for mye agurk. Eller at vi simpelten måtte bare la noen av pæregresskarene rotne på stilk fordi vi ikke maktet å spise dem alle. Yukan, gartneren, bygget opp et skikkelig konkurranseinstinkt når det gjaldt tomatene han dyrket og ble rasende når tomater fra andre steder fant veien inn i kjøkkenet.
The kitchen is a sentient being
Kjøkkenet har sitt eget liv. Jeg snakket akkurat med Yana, en av beboerne som etter seks måneders service på kjøkkenet nå har gått over til andre oppgaver. Hadde hun noen anekdoter til posten min? Kjøkkenet er som et massivt vesen som blir fylt opp av grønnsaker, damp, lukter, skum og kompost, for så å bli vasket rent til grunnen igjen og igjen flere ganger om dagen. Kjøkkenet har sin helt egen energi og liv. I buddhismen erkjennes det at alle ting er vesener. Og de fortjener vår respekt. Ta vare på det du har, så lenge du har det. Det er uungåelig at alle ting har en slutt. Gryta vil en dag ikke vare lenger. Men ta vare på den så lenge du har den.
Det er imidertidig skikkelig tøft å være kokk her. Hvis du er frokostkokk må du opp før alle andre. Er du lunsj eller middagskokk må du legge inn arbeid, mens de andre har fri, for å planlegge neste ukes meny. I pausene må du inn på kjøkkenet for å røre i en gryte eller se til et bakverk som står i ovnen. Under de månedlige sesshinene er det ekstra tøft med enda kortere tid til å sove. Du håndterer også mengder med kjøkkenassistenter som kommer inn for å hjelpe med kutting av grønnsaker. Dere kan tenke dere de ulike utgangspunktene kokken må navigere til en hver tid, inkludert hele spennet av ulike holdninger folk som kommer inn i kjøkkenet har til arbeid, og den type arbeid.
Tenzoen, egentlig tradisjonelt kokken, besittes for tiden av Hokyu, som det var noviseseremoni for før jul. Tenzoen ved ZMM er som en slags kjøkkensjef, mens kokkene er de som har ansvaret for å få maten laget.
72 arbeidere brakte oss denne maten
Før vi spiser slår kokken på kjøkkengongen og vi reiser oss i matsalen. Folk står hips om haps, her og der, hulter til bulter. Det er ganske søtt. Kokken går så ned til kjøkkenalteret og tilbyr en bolle med litt mat fra dagens måltid og tenner et lys og brenner en røkelse. Så gjør vi tre dype bukk og chanter måltidschanten (under). Hva betyr den første linjen "First, seventy-two labors brought us this food"? Det er en erkjennelse av alle som har vært nødvendige for å få denne maten til oss. Fra de som plantet den, til de som lagde den, til de som har sørget for at frøene har vandret gjennom generasjonene, til alle insektene som var involvert i prosessen, til regnet og sola. Det er en uendelig rekke vesener med i prosessen å fremstille et måltid. Tallet 72 prøver å si noe om hvor mange faktiske individer hadde en hånd med i saken. Det er virkelig noe å reflektere over.
Meal Chant
First, seventy-two labors brought us this food;
We should know how it comes to us.
Second, as we receive this offering,
We should consider whether our virtue and practice deserve it.
Third, as we desire the natural order of mind to be free from clinging,
We must be free from greed.
Fourth, to support our life we take this food.
Fifth, to attain our way we take this food.
First, this food is for the Three Treasures.
Second it is for our teachers, parents, nation, and all sentient beings.
Third, it is for all beings of the six worlds.
Thus, we eat this food with everyone.
We eat to stop all evil, to practice good, to free all sentient beings, and to accomplish our Buddha Way.
Under er fra kjøkkenet til lunsj i dag. Når det er hosan spiser vi enten rester fra uken før eller vi kan lage noe nytt selv av det som fins i kjøleskapet eller kjølerommet, eller kjøpe inn egne ingredienser dersom vi vil lage noe annet. Her er Yukon i midten av bildet under. Robbie står bak han over en soppsaus til lusjen sin. I forgrunnen er Yana til venstre (og til høyre på bildet nedenunder). Johnny er til høyre på bildet under. Han kom fra Skottland i går og skal være her en måned. På det nederste bildet Zuimon som forsyner seg av en ny batch kloster-sourkraut, forøvrig laget av Laura, som jeg nå deler hytte med, som går bak Yukon på det samme bildet.
Her er noen ukesmenyer for å gi et inntrykk av hva vi spiser. For hver dag er det tre måltider - frokost, lunsj og middag. Middagen er ansett som et medisinsk måltid, altså at du bare tar det dersom du virkelig trenger det. Tradisjonelt er det kun to måltider ved buddhistiske klostre, så brorparten av dagen faster man. Her, imidlertid, "trenger" de fleste av oss tre måltider om gangen. Ærlig talt, det kan være vanskelig å si avstå, når den er så god. De få gangene jeg har avstått, for å heller ta meg en løpetur eller å gjøre yoga, må jeg snike meg ut før jeg ser hva som serveres.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar