Meditasjon #3: Sittende zazen

I zen-tradisjonen refereres ofte meditasjonen til som zazen. Zazen er imidertid ikke en teknikk i seg selv, men mer som en holistisk sinns- og kroppsposisjon der hele vår holdning i kropp og sinn er rettet mot å forstå selvet og selve eksistensen fullstendig. Fokus på kroppsholdning kan ikke understrekes nok, særlig i vår kultur der vi ofte identifiserer oss kun med det som vi opplever skje fra nakken og opp.

Så i zazen er det først viktig å etablere en stødig sittestilling og å smelte inn i den. Tyngdepunktet for oppmerksomheten legger vi i hara, som befinner seg litt under navlepunktet. I begynnelsen handler det mye om å bli kjent med egen kropp og å lære hvordan vi kan slappe av. Dette er essensielt for å skape det indre rommet og oppmerksomheten som kreves for å starte å se våre mentale strukturer. Når vi starter å gi slipp på spenninger kan vi oppleve at sterke følelser og tanker kommer opp, som faktisk var lagret i kroppen i form av muskelspenninger. Vi er ikke våre følelser og tanker, disse er produkt av våre sanseinntrykk og oppfattelsesmønstre som er alltid i endring. Etterhvert som vi dyrker fram stødigere oppmerksomhet (mindfullness) og dypere sinnslikevekt (equanimity) opplever vi å kunne gi slipp på tankene og følelsene. Når vi gjør dette utvikler vi visdom.

Sanghahuset i forgrunnen og hovedbygningen bakenfor

Jeg kan ikke understreke nok viktigheten av å studere dharmaen samtidig som du utvikler meditasjonspraksisen din. Dharmaen er altså den filosofiske læringen som ligger til grunn for praksisen. Du har kanskje hørt om "De fire edle sannheter" og "Den åttedelte veien". Dette er den grunnleggende dharmaen i buddhismen og et utmerket sted å starte. En av de beste bøkene jeg har lest i denne sammenheng er Bhikkhu Bodhis bok "The Noble Eighfold Path: Way to the End of Suffering". Dette er en samtidig veldig dyp og utrolig tydelig forklart og lettlest tekst.

Zen Mountain Monastery (ZMM) har en veldig god instruksjon for selve sittestillingen, som dere kan se her. Jeg skrev også om det her. Videre er det konsentrasjon vi starter med å utvikle når vi sitter. Når vi kan holde fokus på et objekt kan vi begynne å se det og å ta kontroll over vårt kroppssinn (body-mind). Denne konsentrasjonskraften kalles joriki på japansk og det er essensielt å utvikle en stabil konsentrasjonskraft fra begynnelsen av. Derfor er det nyttig å begynne med instruksjoner for lav konsentrasjon for så å øke med mer krevende instruksjoner etterhvert som konsentrasjonen øker.

Arbeidspraksis i hagen under oktober sesshin

Ved ZMM får man intruks fra læreren i dokusan/daisan (dokusan når roshi gir en-til-en intervju, daisan når det er en av de andre lærerne), som hjelper en å evaluere når det er tid til å gå videre til neste vanskelighetsgrad, hvis man kan kalle det det. Hvis du mediterer alene eller ikke har tilgang til en lærer så ofte er en tommerfingerregel å heller bli litt lengre ved en metode heller enn å avansere før tiden.

Ved ZMM sitter vi 35 minutter av gangen. På morgenen sitter vi to perioder med 10 minutter pause i mellom for gående meditasjon. Vi starter med 1 minutt sakte gåing og så 5 minutter rask gange. Vi går ikke i takt, i motsetning til ved Rinzai zensenter i Oslo. Vi sitter videre en periode midt på dagen, og tre perioder på kvelden. Når vi har nybegynnerkurs sitter vi 25-minutters perioder. Når man starter opp en meditasjonspraksis er det viktigere å ha en konsistent praksis enn å presse seg selv til å sitte lenge. Derfor vil det være bedre å sitte 10 minutter hver dag enn å sitte 30 minutter en gang i uka, som fort sklir ut fordi det er for mye og for lenge imellom hver gang til at man opparbeider motiverende progresjon.

Noen av hyttene som langtidsbeboerne bor i, de såkalte A-framesene

Her undervises zazen med utgangspunkt i følgende generelle instruks:

1. Telle inn- og utpust.
2. Telle kun utpust.
3. Følge pusten (gi slipp på å telle)
4a. Shikantaza (just sitting)
eller
4b. Koan studier

Jeg vil her redegjøre noe for de ulike overstående punktene. Jeg anbefaler å jobbe med en lærer, men dette gir en retning å starte med for den som sitter alene eller ikke har tilgang til lærer eller andre personer med en mer utviklet praksis til å veilede en på regulær basis.

Telle inn og utpust:
Du teller 1 i slutten av innpusten og 2 i slutten av utpusten, 3 i slutten av innpusten og 4 i slutten av utpusten osv. til du kommer til 10. Start igjen med 1. Dersom du kommer bort fra tellingen og blir borte i tanker starter du igjen fra 1. Du kan oppleve å telle langt forbi 10. Det er en annen måte å komme bort fra tellingen på. Noter at du har kommet bort fra tellingen og start igjen fra 1. Det er veldig viktig å ikke kritisere seg selv for å ha kommet bort fra tellingen. Det er ikke et mål i seg selv å klare å telle til 10. Øvelsen i seg selv er å holde oppmerksomheten på tellingen. At du oppdager at du har kommet bort fra tellingen er heller noe du skal feire. Det betyr at du følger instruksen og gjør øvelsen riktig.

Mange av oss har derimot en sterk indre kritiker. Zazen er et fint sted å arbeide med det. Når du ser den indre kritikeren komme med kommentarer se om du kan gi slipp på den og å heller ha en annen reaksjon som er mer positiv. Alt det som skjer i sinnet er en dyrking av akkurat det objektet. Det er viktig å dyrke fram holdninger som øker vår følelse av mestring og vår selvtillit. Den indre kritikeren hører hjemme med besettende tvangstanker og innbilninger - måter vi forstår virkeligheten på som ikke er i overenstemmelse med hvordan ting egentlig er. Første skritt er ofte å forstå dette konseptuelt for så å forstå det gjennom direkte opplevelse i zazen.

Når du kan holde fukus ved tellingen av inn- og utpust på en konsistent måte og du opplever at konsentrasjonen begynner å bli mer balansert, kanskje at sinnet blir klarere og perioder med opplevelse av et klart eller tomt sinn, kan du gå videre til neste punkt. Husk at det er ikke et mål å skynde seg med å gå videre. Det er viktig å dyrke fram dyp nok konsentrasjon først. For de fleste vil dette bety å vedvare ved dette punktet i minst et par måneder med daglig praksis.

Spisesalen i hovedbygningen

Telle kun utpust
Nå teller du kun i slutten av utpusten, men på samme måte som før teller du til 10. Det skapes et større rom mellom hver telling som gir større muligheter for sinnet å gå seg bort. Samtidig er det et rom som på den andre siden kan fylles med oppmerksomhet. Du blir kanskje mer oppmerksom på kroppen og kan slappe mer av.

Når du kan holde konsentrasjon ved utpusten konsistent kan du gå videre. For de fleste vil det ta flere måneder med daglig praksis for å gå videre. Igjen, det viktigste er fortsatt å dyrke fram sterk joriki, som vi trenger senere i praksisen. Du kan oppleve at sinnet er en tom scene som følelser og tanker kommer og går på. Hver følelse og tanke trer fram alene og du kan tydelig se den for seg selv. Kanskje du kan se hvilke grunnfølelser tankene stammer fra. Vi snakker om de fem hindringene: sansebegjær, hat/aversjon, latskap, rastløshet/bekymring og tvil. Ta et øyeblikk for å annerkjenne tanken og la den gå. Ikke undervurder viktigheten ved å ta deg tid til å annerkjenne den før du lar den gå. Ikke tving den bort, hvis den kommer igjen simpelten gjenta prosedyren. Hvis den ikke lar seg forsvinne kanskje du skal sitte litt med den - la den bli objektet ditt for meditasjonen for en stund. Kanskje det er en sterk følelse som ligger til grunn som du skal tillate deg å kjenne på, som du må oppleve fullstendig før du kan la den gå.

Tankene og følelsene oppstår i sinnet som bølger oppstår på vann. Her fra Basho Pond.

Fokus på pusten
Her gir du slipp på tellingen og holder fokuset kun på inn- og utpusten uten å telle. Du kan oppleve at du med det første blir veldig opptatt av å tenke. Ved de forrige øvelsene har sinnet fått være opptatt med å telle og har nå ingen jobb å gjøre. Dette er en innsikt om sinnet i seg selv. Instruksen er ellers den samme - kom tilbake til fokus på pusten når du går deg bort.

Hytten jeg bor i

Shikantaza og koan-studier
ZMM har både soto- og rinzai-røtter. Shikantaza er mest kjent fra sototradisjonen mens koan er mest kjent fra rinzai. Avhengig av studenten vil læreren anbefale studenten å praktisere shikantaza eller koans. I "The Eight Gates of Zen" forklarer John Daido Loori (grunnleggeren av ZMM) at en person som har en sterk tro på praksisen (faith) vil han gi shikantaza mens en mer intellektuell og skeptisk person vil han gi koan-studier.

Shikantaza er "just sitting". Jeg har ikke gått instruks på shikantaza enda så jeg kan ikke skrive noe om hvordan det praktiseres her på dette tidspunkt. Men for å gi en ramme for hva det innebærer så er det å gi opp intensjonelt fokus. Altså fokuset du hadde på pusten gir du opp. Alle opplevelser får komme og gå i sinnet, men du binder deg ikke ved noen av de. Jeg vil ikke si for mye, men bare dette for at du skal forstå progresjonen det peker mot. Altså ved de første øvelsene holder du et sterkt intensjonelt fokus. Dette skal du etterhvert gi helt slipp på, men er nødvendig i begynnelsen for å dyrke fram de nødvendige faktorene for senere praksis. I noen tradisjoner starter man rett på shikantaza, men faktisk er det å starte med telling og fokus på pusten er snarvei til konsentrasjon.

Koans er historier, ofte kryptiske og paradoksale, laget for å knuse det konseptuelle sinnet å gå kunne penetrere rett til virkeligheten som er bortenfor ord og konsepter. Koans har ikke ett svar, men studenten må likevel løse koanet hun har fått. Det fins likevel et riktig svar. Hvordan er det mulig? Det er bortenfor ord, det er selve den kroppslige opplevelsen av visdommen som ligger i hvert enkelt koan. Man kan lese koans på egen hånd for gøy, men det kan egentlig ikke studeres uten sammen med en lærer. Det er lett å gå seg bort i en innbilt forståelse av koanet. Selv om man får en innsikt ved første øyekast er det ikke sikkert at man er på riktig vei.

Fra gravplassen ved ZMM. Det har blitt holdt to minnestunder og begravninger av aske siden jeg kom hit. Soberheten i zen passer veldig bra til dette. Jeg er derimot nysgjerrig på hvordan bryllupsseremonier vil se ut her.